Farvel ferie. Hallo hverdag. Action.

Siste feriedag - i morgen braker det løs. Jeg vinker farvel til ferien på en så autentisk måte at man lett kan adoptere musikken fra en farvelscene i et rørende drama. Vi snakker snørr, tårer og slow motion-effekter.

Om noen timer snakker vi slitne føtter også. Jeg skal visst bruke siste feriedag på å gå tur. Jeg er ikke så stor fan av å gå tur. Fra A til B uten annen mål og mening enn å gå tur. Det går for sakte og det bekrefter AISS-skåren min. Det er simpelthen for lite action.

Noen ganger blir det for mye action. Som i går for eksempel. Rolig lørdagskveld med blant annet Shutter Island som et av høydepunktene. I butikken nevnte jeg noe sånt som at "jeg er litt redd allerede, og vi har bare sett coveret" og "slapp av, kjære, dette går fint. Vi har flere puter vi kan gjemme oss bak." Jeg hadde hjertebank allerede da man kunne velge språk på dvd'ens hovedmeny.

Det blir ikke bedre når Leo går gjennom mørke ganger fulle av stereotypiske psykiatriske pasienter på rømmen. Selvfølgelig med en nedbrutt strømgenerator. På kvelden. I storm. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen; klisjeer er skumle på flere måter. På et tidspunkt kunne man se bena gå sprellende til værs, at hendene lagde omtrent permanente avtrykk i ansiktet og at jeg gjemmer meg bak Eivor for så å utbryte: "Iiiiiiiiii! Æ orke ikke det her!" Jeg skjønte ikke at jeg hadde sagt det før det hadde ramlet ut av meg. Legg merke til at tullefinnmarkingen har blitt så integrert at den automatisk kommer frem i instinktuelle utbrudd...

Uansett! Ferien er over. I morgen er det hverdag. Jeg bruker den siste dagen på å tilpasse meg A4-livet. Jeg skal gå tur. Søndagstur. Til Ullevålsseter. De har vafler der. I morgen skal jeg ta tog. Mandagstur. Til praksisplassen. De har sikkert vafler der også.