Dagens innrømmelse...

...viser at jeg ikke er noe som helst bedre enn andre. I favorittlisten, naturligvis i mappen tittulert "Blogger", er det et slående flertall av blogger som jevnlig omtaler sminke, dagens antrekk og er gjennomsyret av egobilder i ulike kunstige og oppstilte positurer.

Jeg har min faste runde når jeg "leser" disse bloggene, og jeg har ikke oversikt over antall utbrudd preget av forskrekkede ansiktsuttrykk eller nedverdigende uttalelser. Jeg er klar over at ansiktet kan vendes 360 grader både horisontalt, vertikalt og i ulike kombinasjoner av disse retningene, om du vil hardt nok. Jeg burde jo dermed være inneforstått med at man ikke nødvendigvis har sett akkurat dette bildet før - selv om resultatet er slående likt resultatet fra gårsdagens fotoshoot.

Noen av disse menneskene vet jeg hvem er. Og noen av disse menneskene vet jeg har mer å fare med enn det de gir uttrykk for på bloggen sin. Okay, så velger de å bruke både kognitiv kapasitet og sitt lille hjørne på verdsveva til å lire av seg overfladiske blogginnlegg - og det er de i sin fulle rett til å gjøre. Men, det vil ikke si at jeg ikke kjenner et stikk av skuffelse. Andre bryr jeg meg ikke om. Andre trodde jeg ikke bedre om i utgangspunktet. Kanskje er du skuffet over meg, på lik linje som jeg er skuffet over deg, når jeg bruker mine gigagærninger med offentlig lagringsplass til å lire av meg satire og ironi. I likhet med deg, har jeg også rettigheten på min side når jeg velger å bruke ytringsfrihet på noe annet enn promotering av de sidene av et menneske som tross alt er de mest uvesentlige. Slik er det i min verden, men kanskje ikke i din. Og jeg respekterer det. Jeg liker det ikke, men jeg respekterer det.

Jeg undrer meg over hvorfor jeg i det hele tatt har interesse av å følge med på slike blogger. Når man vet hvem menneskene bak ordene er, er det kanskje ikke så rart at man stikker innom, selv om temaene fenger like bra som en forelesningsrekke om bobleplast. Jeg har ikke hatt den ære av å delta på en slik en, heller tror jeg aldri at jeg kommer til å gjøre det, men then again; jeg trodde heller ikke at jeg skulle bruke morgenstunden på å studere bilder hvor hovedpersonen mislykkes i en dobbeloperasjon av innsugde kinn og trutmunn.

Ler jeg av innleggene? Ja, noen ganger. Har jeg noen grunn til det? Nei. Men, vi er alle klar over hvor man finner lite gjennomtenkte ideer, utsagn og historier om havregrøt til frokost, dersom vi skulle ha behovet for å gjøre morgenstunden litt mer gylden og munter. Jeg nevner ingen navn, dere vet selv hvem dere er. Er min blogg bedre enn alle andres? Slettes ikke. Innholdet reflekterer hvem jeg er og hva jeg finner interessant. Og på samme måte som jeg for noen linjer siden sa at jeg respekterte andres blogger, forventer jeg det samme tilbake. Så, kjære verdensboere, bare kjør på og blogg så svetten siler. Min latter høres ei gjennom den store verdsvevas lydisolerte labyrint.