Bevegelighet i armene er oppskrytt

Her følger noen grunner til hvorfor bevegelighet i armene er oppskrytt. Etter gårsdagens økt med vektene har jeg svekket bevegelighet i armene - for å si det pent. Alle vet hvor vondt det er å være skikkelig støl. Her følger noen grunner til hvorfor man rett og slett ikke trenger å kunne bevege armene på en tilfredsstillende måte - basert på dagens gjøremål...

Dusje:

Man trenger ikke å dusje. I disse miljøfokuserte tider er det bare bra å kunne bidra - spar vann! Jeg har problemer med å ta meg selv til hodet, jeg sparer sjampo i samme sleng. Jeg er overbevist om at kjæresten min som ankommer senere i kveld bare er glad for at jeg er miljøbevisst.

Å kle på seg:

Vi har kanskje mistet litt kontakten med den naturen vi stammer fra? Kanskje har vi glemt den tiden hvor mennesker gikk mer eller mindre nakne? Så, kom i kontakt med urmennesket i deg og gå naken til stølheten går over! Heldigvis for meg kan jeg melde om strålende sol og vår i Århus. I alle fall i dag. Det skal bli kaldere til helgen, så jeg håper det verste er over innen da.

Oppvasken:

Jada, jeg skulle kanskje tatt oppvasken som fyller den lille kjøkkenbenken min. Men, nok en gang tenker jeg på miljøet. Jeg sparer vann. Og siden jeg er i gang med å finne tilbake til urmennesket i meg, er det bare å innse at på den tiden spiste man med hendene.

Å vaske kåken:

Jada, jeg skulle kanskje gjort det også ettersom jeg får besøk i dag. Det er strengt tatt ikke så lenge siden jeg gjorde det sist, men man vil jo alltids kunne ha et rent hjem å tilby ens besøk. Jeg hater å vaske. Eller, dvs, jeg hater å vaske når jeg må. Nå har jeg en genial, dog selvforskyldt unnskyldning.

Å vaske klær:

Strengt tatt ikke nødvendig siden jeg skal kle meg ut som steinaldermenneske...

Å møte besøket:

Jeg skal nok klare å komme meg til byen. Jeg trenger ikke gjøre annet enn å sitte på bussen. Det kan tenkes at århusianere er noe konservative hva gjelder klær. Det kan hende de faktisk krever at man har på seg klær.

Gjensynet:

Det er ikke alle som er så glade i den gode, varme klemmen, hvor man holder rundt hverandre på en sånn medium, hard måte. Det er ingenting som er så romantisk som en kjæreste som står stiv som en stokk og sier "ough, ah, ikke der!". Kanskje får jeg plusspoeng fordi jeg faktisk møter i Evas drakt, men jeg er ikke så sikker.

Konklusjon: Bevegelighet i armene er oppskrytt.