Det er søndags formiddag, dagens andre kopp kaffe står rykende på bordet, og det er foreløpig bare den ene halvdelen av samboerskapet som har åpnet øynene. Alt er tilrettelagt for en stund uten stress, uten mas, uten noe som helst annet enn kvalitetstid for å pleie egoet.
Likevel bobler det innvendig. Bare tanken på en ny uke stresser meg. Ikke misforstå; jeg liker virkelig å jobbe, jeg synes det er fantastisk. Likevel; jeg har ikke enda funnet ut hvordan man nyter hverdagen. Jeg står opp tidlig, bruker over 3 timer på kollektiv transport hver bidige dag, og når jeg kommer hjem tenker jeg bare på at jeg må skynde meg å legge meg - med det håp om å være tilnærmet uthvilt til neste dag.
Hvordan nyter man hverdagen? Hvordan unngår man å lengte sårt etter to flyktige fridager allerede mandag før lunsj? Det handler vel om å leve i nuet, antar jeg. Jeg har aldri vært særlig god på det - det innrømmer jeg. Dere sitter nå kanskje og tenker at jeg neppe kan trives på jobb, men det gjør jeg. Om man virkelig liker jobben sin burde man vel være i stand til å roe seg ned, ta en dag av gangen, og anse helg som en bonus. Living for the weekend, er det noe som heter. Jeg vil ikke være sånn. Og for å være helt ærlig blir igrunn ikke helgen brukt til noe annet enn å stresse med å skynde seg å være uthvilt - hva enn det måtte innebære.
Enhver får seg nok en oppvekker når man nærmer seg overgangen fra studier til jobb - jeg skjønner det. Det er helt klart en ganske stor omstillingsprosess, som krever både tid og energi. Det handler kanskje om uvithenhet når det kommer til det tradisjonelle voksenlivet. Jeg er ikke uvitende om at den såkalte dansen på roser også inkluderer torner, men akkurat nå kan jeg ikke fatte og begripe hvordan mennesker klarer dette, år ut og år inn.
En ting er klart, om jeg også skal mestre denne hverdagens A4-dans, må man rett og slett lære seg å nyte hverdagen. Og da er vi tilbake til begynnelsen igjen. Hvordan nyter man hverdagen? Hvordan lever man i nuet? Jada, neida, noen eksistensielle rumineringer er vel obligatorisk for en vordende psykolog og A4-menneske. Akkurat nå er meningen med livet jobb, og jeg er på jakt etter flere nyanser.
2 kommentarer:
Lurer på det samme selv! Tips mottas med takk...
Tre timer på kollektiv burde gi rikelig med tid til å lytte til musikk eller lese en bok eller bare kontemplering?
Hvis det er sant at livet er det som skjer mens du legger andre planer, så er vel en ting å slutte med nettopp det: planlegging av alt som skal skje etterpå. Livet kan, på en måte, ikke være noe annet enn her og nå - og her og nå skjer, sjeldent, bare som tanker.
En av mine egne markeringer for når jeg har for mye å gjøre og derfor blir for introspektiv, er når jeg ikke lengre klarer å fange opp skjønnheten i hverdagen, i trærne halvveis dekket av sne, et vakkert menneske på toget, følelsen av å kjøre en god bil i raskt tempo på en motorvei, bilens rykninger og bevegelser som forplantes inn i ryggen via setet, alle de tingene.
Men vanskelig, det er det. Og i et samfunn hvor maset om selvrealisering, materielle verdier, absurde forventninger og et ras av umulige håp presser seg på oss hele tiden, er det lett å miste seg selv. Husk å pust. Husk å se. Husk å vær.
Legg inn en kommentar