...hva var det hun sa? "Har du legitimasjon?". Jeg ble fullstendig satt ut, gikk to skritt tilbake i ren refleks, og tittet på damen med det lite tiltalende vesenet. Hun var faktisk ganske sur og antakelig relativt misfornøyd med sin egen tilværelse. Jeg hadde ikke med meg legitimasjon. Jeg er 25 om ganske nøyaktig to måneder. Ikke særlig gammel, ikke særlig verdensvant, men 17 år? Det er jeg ikke.
Jeg stotret ikke og jeg sa det med klar tale, trolig markert raskere enn normal reaksjonstid. Hodet hang såvidt med på avgjørelsen. "Jeg-er-24-år!" Jeg følte meg plutselig veldig ung. Jeg var klar til å si syvende-i-første-åttiseks på stående fot, uten å blinke, uten nervøse rykninger, rett og slett med glans. Spørsmålet kom ikke. Jeg fikk handlet mine 20 dagens høydepunkt og forlot butikken med min søster (som også ble legga, men hun er for faen 18 år!).
Det er da ikke et kompliment å bli bedt om å vise legitimasjon helt enda...?
3 kommentarer:
for min del så føler meg ikke sååå voksen ennå at jeg synes det er sjarmerende eller hyggelig å bli spurt om legg...heller mer andre veien for min..vil jo se mer voksen ut enn som en tennåring..
Jeg satser på utseendet til en 93-åring, men lykkes tydeligvis svært dårlig med det.
en kjent reaksjon :D herlig Silje
Legg inn en kommentar