Så kom kvelden som noen av peppermøens nærmeste har grublet og spekulert på lenge. Klokken 16 i går ble den beste kommende 30-åringen hentet av en venninne for å dra på kafè. Jeg påpekte flere ganger at jeg gjerne skulle vært med, men at jeg virkelig burde jobbe med rapporten. Den neste timen ble hektisk, med innkjøp og shining av kåk, før det rant inn mennesker i alle former og fasonger 17:30. Vakre mennesker som ville bli med og gjøre kvelden for kjæresten min komplett. Takk! :)
Døra fra gangen var lukket, ytterdøra ble låst opp, og vi var stille. Jeg sendte av gårde et rungende "hallo!" og ventet på at hun skulle komme inn. Selv i dag er hun sjokkskadet og jeg frykter for eventuelle senvirkninger. Det er en sann glede å ordne fest for noen som er så takknemlige, og som virkelig fortjener det. Jeg har en god følelse, og enda bedre er det å tenke på alle kjærestepoengene som er sanket. Hvor mange timer kan jeg ligge på sofaen mens hun rydder og vasker, egentlig?
Lesson learned: Jeg er en god løgner. Second lesson learned: Man blir tilgitt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar