En sliten verdens fineste
Leveren klynker, føttene verker, hendene skjelver, nakken er stiv som en totempel, og hodet... Ja, du skjønner. For en helg!
Fredag var det damenes aften på Rockefeller, og det må jeg virkelig si; det tok av. Jeg tok av. Det var en ubeskrivelig sammensurie av flanell, crocs og mer normale varianter. Man kan vel forsåvidt trygt si at det var høy blandingsfaktor under gårsdagens homoparade også. Flotte mennesker! Jeg innrømmer at jeg blir stadig mer konform og en del av det hele, men dette er voldsomme saker og det kan nok bli litt mye for den sarte lille blomsten jeg er ;) Det beste av alt sammen; jeg har delt helgen med to av kvinnene i mitt liv; min vakre, dog slitne, kjæreste og min fantastiske lillesøster. Så kan de andre bare kose seg på kjøttmarkedet sitt. Jeg har det jeg trenger.
Enkelt sagt: Knallhelg, men nå er det jaggu meg dagen derpå og søndag... Det har vært et menneskelig innslag av ukjent kaliber - så mange flotte mennesker vi har rundt oss! :) Over og ut fra heltinnen om natten, såvel som dagen.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar