Melodi Grand Prix. Mitt offisielle standpunkt.

Jeg har gnagsår i øra. Mine indre organer skriker etter omsorg. Hårene på armene er kronisk opphissede. Det er semifinale i Melodi Grand Prix og jeg har lidd meg gjennom hele 5 sanger. Nå orket jeg ikke mer. Jeg ble rett og slett inspirert til satireblogging. Ikke nok med at den gnomen av en felepudding har plaget meg ett år i strekk, vi har invitert alle de europeiske vennene hans. Hit! Til Norge!

Det er overraskende mange feler med i år. Hvorfor vet jeg dette? Jo, fordi jeg, som blir fysisk uvel av dette umusikalske marerittet, har en bedre halvdel som er lidenskapelig opptatt av Melodi Grand Prix. Kvinnen i mitt liv dedikerer kognitiv kapasitet på MGP-fakta. Hun er oppdatert, og jeg har vondt i magen. Jeg er fullstendig klar over at jeg tramper i den homofile salaten, men det får så bare være.

Jeg lover på tro å ære å være minimalt sarkastisk og ironisk når den store finalen braker løs. Da er jeg nemlig på MGP-fest med 45 øl som forhåpentligvis står meg bi i jakten på å bli selektivt døv. Jeg ønsker dere en strålende MGP-opplevelse. Jeg håper at mine tårer av pur frustrasjon passerer som gledestårer. I will survive ;)