Jeg dro hjem på tirsdag, ikke neste onsdag. Takket være min århusianske partner in crime - thank you, Elisabeth! Det er godt å være hjemme. Dagene så langt består av lesing, kaffe og radio, frem til min kjære kommer hjem, og så er det fritid - det kan jeg da godt lide. Men det er noe som kompliserer og forstyrrer lesingen...
Gul og fascinerende.
Gravemaskiner. Rett utenfor blokka, på en liten byggeplass. Det er flere av de og de er veldig gule. Og de er fascinerende - og forstyrrende. Jeg vet ikke hva som er så spennende med de, men jeg tror det er noe med oppgavens art. De graver opp jorda, flytter på den - og er fornøyd med det. De har jo laget et hull.
Dette likte jeg også.
Det er enkelt. Fryktelig enkelt, og jeg kjenner at jeg har behov for å kjøre gravemaskin. Gjerne akkurat nå. Oppgaven er konkret og målet er enkelt. Jeg vil også grave et hull og være fornøyd med det. Jeg vil kjøre gravemaskin, ha på meg anleggsklær og bli møkkete.
Silje Louise - Anleggsarbeider i juniorklassen
Nå har de en pause av noe slag. Det skjer ikke noe der nede. Det vil si at min pause er over. Jeg må lese. Det er ingenting som er like ukomplisert som gravemaskiner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar