Tålmodighet - min manglende dyd.

Ja! Okay, så sov jeg litt for lenge i dag også... Men etter en halvtime og en telefonsamtale var all gruff borte. Og jeg har ikke Ali kaffe engang. Opplegget til masteroppgaven tar så smått form, og nok en gang kjenner jeg på vannstanden som øker og nærmer seg faretruende det velkjente stadiet - over hodet. Men åh, som det kribler i nerdemagen. Jeg har simpelthen ikke tid til de fagene jeg har nå, og dessuten - jeg søkte ikke master for å repetere fag fra HiL. Den skolen har gitt oss et godt grunnlag... Og enda bedre, jeg trekkes tilbake mot den skolen og den byen som jeg virkelig savner. Mitt hjerte, alltid i flammer for Lillehammer? Det er faktisk sant ;)

Jeg burde lese, jeg burde lese, jeg burde lese, men jeg har ikke lyst. Give me the good stuff og de virkelige utfordringene! Dere som kjenner meg vet at tålmodigheten er min akilleshæl. Det skal skje nå, det skal være effektivitet og det skulle egentlig aller helst vært påbegynt i går. Det er vel forsåvidt en noe tosidig sak - jeg er yppersteprokrastinat når det gjelder ting jeg ikke liker. Et helt random eksempel med rot i virkeligheten; jeg er ikke den første til å skrike effektivitet når neste steg på to do-lista omhandler innkjøp av et rosa plagg og et kjøpesenter...

Så dagens note to self: En ting av gangen, en ting av gangen gjennomført med stil - så kommer man til the good stuff etter hvert. Tålmodighet er en dyd. *hosfuckthathost*